HER AWARDS

Årets Idrettsforbilde 2026

Årets Idrettsforbilde kårer én kvinnelig, aktiv eller tidligere idrettsutøver som gjennom sin væremåte, holdninger og påvirkning er et sunt og trygt forbilde for jenter. Denne prisen handler ikke om medaljer, titler eller sportslige resultater men om hvem hun er og hva hun representerer.

Vi kårer hun som:

inspirerer yngre jenter til å tro at de kan satse
bidrar til å utvikle jentemiljøer i sin idrett gjennom inkludering
representerer sunne holdninger og ansvar
bruker sin stemme eller sin posisjon på en måte

Juryen for Årets Idrettsforbilde består av:

Siri Nordby v/ Norges Fotballforbund

Marianne Solheim v/ Toppserien

Donna Kastrati v/ HER Programmet

Vurderingen baseres på rollemodellkraft, holdninger og dokumentert positiv påvirkning, ikke sportslige meritter.

Bli med på feiringen den 27. April

KRED _simen_roberg_foto the final bell CB-01_edited.png

Dette er de nominerte til Årets Idrettsforbilde:

Johanne Killi - Freeski

Johanne Killi fra Dombås er en av tidenes beste norske freeskikjørere. Hun vant verdenscupen sammenlagt og tok medaljer i X Games, verdens mest prestisjefylte ekstremidrettskonkurranse. I 2023 la hun opp, bare 25 år gammel. Det som gjør historien hennes viktig er hva hun valgte å gjøre underveis. Midt i karrieren åpnet hun offentlig om motivasjonsknekken som nesten fikk henne til å slutte, og om presset om alltid å virke sterk i en idrett der frykt og tvil virkelig hører hjemme. «Etter at jeg åpnet meg om det jeg gikk gjennom, presterte jeg å ha den beste sesongen min,» sier hun. Siden har hun aktivt oppfordret andre unge utøvere til åpenhet og brukt sin plattform til å vise at det å ha det vanskelig ikke er en svakhet. I 2025 deltok hun i Mesternes Mester og brukte den arenaen til å snakke om livet etter idretten og om hvor krevende det er å finne seg selv når karrieren er over.
Foto: Christian Nerdrum

Heidi Weng - Langrenn

Heidi Weng fra Ytre Enebakk er en av norgeshistoriens mestvinnende langrennsløpere med blant annet to sammenlagtseiere i Tour de Ski og verdenscup, fem VM-gull og OL-gull i 2026. Det som gjør henne til et forbilde er ikke resultatene, det er hvem hun er når kameraene ikke er der. Hun var blant de første norske toppidrettsutøverne til å snakke åpent om psykologhjelp, om å kjenne seg utilstrekkelig og om frykten for å ikke strekke til. Da hun pådro seg en hjernerystelse i 2022 delte hun ærlig om hvor ensomt og krevende den lange veien tilbake var og om et helsesystem som ikke alltid er bygget for å ta imot toppidrettsutøvere. På landslaget har hun de siste sesongene hatt en tydelig lederrolle for yngre utøvere. I 2026 fikk hun Holmenkollmedaljen, idrettens fremste ærespris, der komiteen særlig trakk frem nettopp denne rollen utenfor sporet.

Foto: Privat

Grace Bullen - Bryting

Grace Bullen ble født i en flyktningleir i Eritrea og kom til Fredrikstad som fireåring. I dag er hun OL-medaljør i Paris 2024 og fireganger europamester i bryting, en idrett som i Norge lenge har vært forbeholdt menn med ressurser og nettverk. Hele veien har hun kjempet for noe større enn medaljer. Hun er ambassadør for «Like Muligheter», et verdiprosjekt for likestilling i norsk idrett, og har brukt sin stemme aktivt for å kreve like rammebetingelser for kvinner. Da hun opplevde at eget forbund ikke la til rette for henne, reiste hun til Georgia på egenhånd for å trene og finansierte det selv. Hun tok kampen offentlig, visste at det kunne koste henne landslasplassen, og sto i det likevel. «Mange av oss er så vant til ikke å komme i mediene at vi ikke bryr oss, men da får ikke jentene etter oss noen forbilder,» sier hun. Grace Bullen skaper de forbildene hun selv aldri hadde.

Maren Lundby - Skihopping

Maren Lundby er en av Norges mest dekorerte skihoppere gjennom tidene - verdensmester, verdenscupvinner og OL-gullvinner. Men i 2021 valgte hun noe få toppidrettsutøvere tør: hun stod over hele OL-sesongen fordi hun ikke klarte å nå vektkravet på en forsvarlig måte og sa det høyt. Hun avslørte at hun i årevis hadde presset kroppen sin langt utover det som var sunt for å konkurrere i en sport der vekt er avgjørende for lengde i hoppet. Etter at hun la opp i 2023 har hun ikke lagt fra seg mikrofonene. Hun skriver kronikker, stiller i NRK-studio og krever regelendringer i en sport hun mener systematisk gjør utøvere syke. Legene oppdaget i ettertid at hun hadde utviklet lav beinmasse som følge av underernæring over mange år. Hun ble faktisk to centimeter høyere etter at hun sluttet, kroppen begynte endelig å få nok næring. For unge jenter som lever med press om å se ut på en bestemt måte, er Maren Lundby en av de modigste stemmene vi har i norsk idrett.

Henriette Jæger - Friidrett

Henriette Jæger fra Aremark i Østfold er 22 år og allerede en av Norges aller beste friidrettsutøvere noensinne på 400 meter. Det som gjør henne unik er ikke bare hva hun gjør på banen, det er historien rundt. Aremark har under 1 500 innbyggere. Treneren hennes er mamma, Unn Merete, som er lærer til daglig. De to ble i 2025 historiske som første mor-datter-duo nominert til henholdsvis årets trener og årets utøver på Idrettsgallaen samme år. Henriette snakker aktivt om utøveres ansvar for å formidle positive verdier, og hun er kjent i friidrettsmiljøet for å heie genuint og varmt på alle rundt seg - inkludert konkurrentene. For unge jenter som tror de må komme fra et elitemiljø i en storby for å nå toppen, er Henriette Jæger det sterkeste motbeviset vi har.

Foto: bildbyran

Ingrid Landmark Tandrevold - Skiskyting

Ingrid Landmark Tandrevold fra Fossum er en av Norges beste skiskyttere og vant verdenscupen sammenlagt i 2024. Men sesongen etter ble en av de tøffeste i karrieren: under et renn i Finland opplevde hun plutselig hjerterytmeforstyrrelser midt i konkurransen. Hun måtte stå over resten av sesongen og gjennomgikk et hjerteinngrep rett før VM. Der leverte hun ikke resultatene hun hadde håpet på. Det som skiller Tandrevold er hvordan hun håndterte det hele, hun møtte opp, snakket åpent med pressen, viste sårbarhet og fortsatte å jobbe. Utenfor konkurransesporet har hun stilt opp på åpne samlinger om mental helse i skiskyttermiljøet, der hun deler egne erfaringer med unge utøvere. Hun er den typen utøver som tar ansvaret for hva det betyr å stå i rampelyset og bruker det til noe.

Foto:
KEVIN VOIGT

Marte Elverum - Styrkeløft

Marte er VM-mester to år på rad i styrkeløft og vant i 2025 World Games, det største idrettsarrangementet for ikke-olympiske idretter, med 4 000 utøvere fra 118 nasjoner. Hun er den første norske kvinnen til å vinne World Games i styrkeløft siden oppstarten i 1981. Alt dette uten pressedekning, uten store sponsorer og uten at de fleste nordmenn vet hvem hun er. Utenfor konkurranseplattingen driver hun en inkluderende styrkeløftklubb i Haugesund der alt fra 9-åringer til 75-åringer trener sammen. Da krigen i Ukraina brøt ut i 2022 tok hun kontakt med en ukrainsk konkurrent hun kjente fra internasjonale mesterskap og tilbød henne og sønnen et hjem i Haugesund. De ble de første ukrainske flyktningene bosatt i kommunen. Pappaen er nå norsk mester i sin klasse. Marte Elverum løfter mer enn vekter.

Foto: World Games

Kristine Eikrem Engeset - Friidrett

Kristine ble som ung sett på som et av Norges aller største friidrettstalenter. Så fikk hun ingen støtte til å satse videre. Ingen trygghet, ingen tilrettelegging. Hun la opp og måtte prioritere andre ting i over et tiår. Så kom hun tilbake, og løp inn til en av Norges beste maratontider noensinne i 2026. Gjennom alt dette har hun brukt stemmen sin aktivt og ærlig: hun sier rett ut at norsk friidrett satser mer på gutter enn jenter, at kvinner må bevise mer for å få sjansen og at systemet svikter dem som ikke passer malen. «Jentene trenger ikke støttekontakt — de trenger ressurser.» Kristine er ikke her fordi systemet fungerte for henne. Hun er her fordi hun nektet å la det stoppe henne.

Foto: tokyomarathonfoundation

Margaret Aase - Kampsport

Margaret Aase er svartbelte i brasiliansk jiu-jitsu, landslagskoordinator for jiu-jitsu i Norge og lærer ved Norges Toppidrettsgymnas. I tillegg har hun grunnlagt FRI, et klesmerke og en bevegelse som handler om å ta plass, være seg selv og bygge et sunt selvbilde i en idrett som lenge har vært dominert av menn.

Gjennom sosiale medier, foredrag og trening har hun konsekvent løftet frem en annerledes kultur: der jenter ikke bare ønskes velkommen på matta, men aktivt bygges opp til å tro at de hører hjemme der. Hun deler egne feil og usikkerhet åpent, og viser at integritet og selvrespekt er noe man trener på, ikke noe man enten har eller ikke har. For unge jenter i kampsport, og for alle som har kjent at de ikke passer inn i et miljø: Margaret Aase er beviset på at kulturen kan endres.

Foto: FRI

Solfrid Koanda - Vektløfting

Solfrid Koanda ble født i Finland av en finsk mor og ivorisk far, og flyttet til Grimstad som niåring. Som 15-åring havnet hun i fosterhjem.

Hun begynte med CrossFit fordi hun likte å trene, og ble rekruttert til vektløfting av en trener som så potensialet hennes. Det hadde hun drevet med i fire og et halvt år da hun vant OL-gull i Paris i 2024, det første norske OL-gullet i vektløfting siden 1972.

Frem til 2023 jobbet hun fulltid som elektriker samtidig som hun trente seg til verdenstoppen. Hun snakker åpent om at hun ikke hadde trygge rammer eller støtte hjemmefra, og at veien dit hun er i dag er bygget på egeninnsats og troen på at utgangspunkt ikke setter grenser.
«Uansett hvilken bakgrunn du har kan du oppnå store ting,» sier hun. For unge jenter som ikke har fått alt lagt til rette for seg, som kjenner på at de ikke passer malen er Solfrid Koandas historie det budskapet de trenger å høre.

Foto: Privat

Barbara Victoria Ruiken - Kampsport

Barbara er doktor i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen, der hun forsket på likebehandling i barnevernssaker om omsorgsovertakelse av nyfødte. Funnene hennes viser at like saker kan få ulikt utfall avhengig av hvem som dømmer, og hun har brukt forskningen sin til å kreve bedre dokumentasjon og rettssikkerhet for de mest sårbare familiene. Ved siden av dette har hun i over 12 år drevet med brasiliansk jiu-jitsu, og i 2024 ble hun Norges første verdensmester i sporten noensinne. Hun trener voksne og ungdommer ved Bergen Grappling og skaper en treningskultur der alle er velkomne uansett kjønn, alder og nivå.

Det mentale arbeidet hun gjorde med psykolog for å takle konkurransepresset i jiu-jitsu brukte hun direkte i disputasen. For henne er balanse mellom det kognitive og det fysiske ikke en luksus, det er en forutsetning. Barbara Ruiken viser at en sterk kropp og en skarp hjerne ikke er motsetninger, og at de rommene vi skaper for andre sier mye om hvem vi er.

Foto: OH media

Gabrielle Lemos Lie - Fotball

Gabrielle Lemos Lie fra Tromsø spilte fotball på norske ungdomslandslag og i Toppserien. Da hun sluttet som spiller stiftet hun Fêmea Management, Norges første og eneste agentbyrå utelukkende for kvinnelige fotballspillere. Bakgrunnen var enkel: hun hadde selv sett og opplevd at kvinner i profesjonell fotball satt alene i møter med klubbledelse og trenere, uten noen til å forhandle på deres vegne, uten kunnskap om egne rettigheter og uten noen som passet på at de ikke ble utnyttet. Menn i profesjonell fotball har hatt agenter i tiår. Kvinner har i stor grad måttet klare seg selv. Gabrielle hjelper spillere med kontrakter, lønn, rettigheter, barselsvilkår og alt det praktiske rundt å være profesjonell idrettsutøver — inkludert de situasjonene som er ubehagelige å stå i alene. Hun er 27 år og bygger noe det norske kvinneidrettsmiljøet lenge har manglet.

Foto: Lasse Holmeslet

Bente Haveland - Fotball

Bente spilte i Toppserien og er i dag trener, trenerveileder og UEFA B-kandidat i Nordhordland, der hun vokste opp. Hun valgte å komme hjem og bruke kompetansen sin lokalt, i en region der jentefotballen lenge ikke har hatt de samme ressursene som byene. Hun kjennetegnes av en genuin evne til å se alle spillerne, ikke bare de beste, og en raus men tydelig måte å stille krav på som bygger både ferdigheter og selvbilde. For jenter i distrikts-Norge som trenger noen som faktisk tror på dem, er Bente Haveland den personen.

Foto: Sportskollektivet

Ezinne Okparaebo - Friidrett, sprint

Ezinne kom til Norge fra Nigeria som 9-åring og vokste opp på Østkanten i Oslo. Da hun var aktiv idrettsutøver oppdaget hun at det ikke fantes noe organisert friidrettstilbud for jenter med minoritetsbakgrunn i nærmiljøet sitt. Så søkte hun midler og bygde «Ezinnes Unge Talenter», et prosjekt for å rekruttere nettopp disse jentene inn i organisert friidrett. Prosjektet handler ikke om å lage toppidrettsutøvere. Det handler om å gi jenter som aldri har hatt tilbudet en mulighet til å oppleve hva det er å høre til et idrettsmiljø. Ezinne opplevde selv at tilbudet ikke fantes. Nå sørger hun for at det gjør det.

Foto: Erik van Leeuwen.

Elise Nøkling-Eide - Dans og ballett

Elise har vært profesjonell danser i Den Norske Opera & Ballett i ni år. Ballett er toppidrett på alle måter som teller, og kulturen i bransjen har historisk sett vært tøff mot både kropp og sinn. Elise har valgt å bruke sin erfaring til noe konkret: hun underviser unge dansere i hele landet, holder kurs og foredrag om bærekraftig kvinnehelse og mental trening. Hun lærer jenter og unge kvinner til å ta vare på kroppen og hjernen sin over tid, og hun har skrevet bok om temaet. Budskapet hennes er viktig langt utenfor dansemiljøet: kroppen din er ikke et instrument du bare skal bruke opp for å prestere. Du må ta vare på den, la den restituere seg og gjenvinne balansen etter livets store forestillinger. For unge jenter i krevende idrettsmiljøer er det et budskap mange trenger å høre fra noen som vet hva det koster å prestere på sitt beste, gang etter gang i Nasjonalballetten. Som profesjonell idrettsutøver kan du ikke ignorere det om du ønsker å fortsette på et landslag eller bli verdens beste i noe – og dette budskapet gjelder for alle jenter, både på idrettsarenaen eller andre arenaer i samfunnet.
Foto: Jörg Wiesner

Elise Thorsnes - Fotball

Elise Thorsnes fra Leikanger la opp i november 2025 etter 20 år som profesjonell fotballspiller. Det hun etterlater seg er ikke bare rekorder — det er en måte å være på som hele norsk fotball kjenner igjen. Gjennom hele karrieren har hun brukt garderoben aktivt til å videreføre en viktig innsikt til de yngre: at det å ofre alt ikke alltid er svaret. «Plutselig sitter du skadet og har ofret alt for ingenting. Og det prøver jeg å si til dem rundt meg,» sier hun. Hun var åpen om at kjærligheten og familien alltid kom like høyt som idretten, og da kjæresten Janni Thomsen reiste til USA var svaret enkelt: hun valgte å avslutte på egne premisser, med en frisk kropp og et hjerte klart for noe nytt. Hun var åpent i et samkjønnede forhold gjennom hele sin aktive karriere, og snakket naturlig og ærlig om det i en idrett der ikke alle gjør det. Da hun la opp var det treneren som sa det best: «Det er først og fremst personen Elise, med sine ekstraordinære verdier som menneske, vi kommer til å savne.» For unge jenter som lurer på om det finnes plass til å være hele seg i idretten - er svaret hennes ja.

Foto: Ane Frosaker

Nominasjonsprosess – HER Awards 2026

Nå åpnes det for publikumsstemmer. Publikum inviteres til å være med og løfte frem kandidatene de mener fortjener å gå videre.

Stemmingen er åpen fra 10. april til 15. april kl. 23:59

Finalister og juryvurdering

Når stemmegivningen er avsluttet, går de 10 kandidatene med flest stemmer i hver kategori videre som finalister. Finalistene vurderes deretter av en uavhengig ekstern jury, bestående av erfarne ledere og fagpersoner. Juryen gjør en helhetlig vurdering og kårer én vinner i hver kategori.

Finalistene offentliggjøres 17.april kl. 12:00.

Vinnerne av HER Awards 2026 kåres under HER Conference & Awards på Ullevål Stadion – 27. april 2026.

HER Awards speiler bredden i norsk næringsliv og løfter frem kvinnelige gründere, ledere og bedrifter som som skaper verdier, bygger bærekraftige strukturer og bidrar til positiv samfunnsutvikling.